Dagen etter..!..

Hei alle sammen!
Vet ikkje eg om det e folk som e her og leser i det hele tatt! Siden eg no ikkje har skrevet noe her på minst tre måneder.. Men eg lovar no at for de siste tre månedene skal det komme nye innlegg hvertfall ukentlig!

Eg vet ikkje om alle vet det men for litt over en uke siden kom eg hjem fra Hawaii etter en uke i paradis. Det var en enorm forandring fra kalde sør dakota med minusgrader hele tiden til 20 - 30 grader, sol, varme og sjø! Herregud som eg har savnet havet.. helt ærlig har ikkje sett sjøen siden eg var i Boston i August i fjor, 7 måneder siden! Det e en stor forandring fra å se sjøen fra huset mitt hver eneste dag ut vinduet:P
Men det var hvertfall kjempegøy, å eg ble skikkelig brun! Det var en tur for utvekslingsstudenter, kor folk fra hele landet kunne komme fra hele verden. Det var mest norske der, og også masse folk som eg ble godt kjent med i Boston. Det var veldig deilig å se alle de igjen, å det fikk meg til å innse kor mye gøyare eg har det med nordmenn enn med amerikanere. Ikkje noe vondt ment for amerikanere, men nordmenn e helt ærlig mye bedre!
Så som dokkar sikkert skjønner, sliter eg litt med hjemlengsel no. Slitt med det siden eg kom hjem fra Hawaii, å vertsfamilien gjør ingenting for å forbedre den situasjonen!

Eg sliter litt med de og altså, spesielt med vertsmoren min, som har vært særdeles vanskelig i det siste. Eg tør liksom heller ikkje å krangle med hon heller då eg e redd for at de skal legge hat på meg med tanke på at faktisk bare e en gjest i huset deres fremdeles. Til tross for min frykt for en seriøs krangel med hon hadde vi en altså i går, kor vi begge fikk slengt litt ut kosn vi følte. Men vi kranglet då og så gikk eg ut med noen venner. Eg kom hjem ett minutt etter curfew og det klikkar for hon! " skjer dette igjen får du ikkje lov til å gå ut på kvelden! " Så no e eg litt skremt for å komme hjem for sent igjen! Og håper eg skal klare å holde meg innenfor tidsgrensene neste gang! Men nok en gang, kor meningsløst e ikkje det! Til og med ikkje mamma og pappa tok ting så seriøst hjemme i norge! Å herregud, eg e 18 år, kan ta vare på meg sjøl uten å bli drept eller voldtatt, e ikkje så skummelt her.

Men det var ikkje det eg egentlig tenkte eg skulle snakke om no! Det var vel heller min eopplevelser på Hawaii som var mye bedre enn Kalde og forlatte Brookings, South Dakota! Eg reiste sammen med en venn av meg som e fra Chile og i tillegg på flyplassen i Chicago så møtte eg helt tilfeldig på to av mine beste venner fra campen i Boston. Vi skulle også på samme flyet til Hawaii! Det var et veldig rart møte. Bare tenk deg at plutselig står det en person foran deg du ikkje har sett på 7 måneder. Du hadde ingen aning du skulle møte hon akkurat der, men så plutselig står hon bare der rett foran deg. Det var veldig rart, men etter eg fikk hjernen tilbake til funksjon så ga eg hon hvertfall en stooor klem!:)
Men Hawaii! hehe.. Som sagt var det fleste norske, mesteparten av de fra Boston så eg kjente de fra før, men eg ble også kjent med flere studenter fra sør amerika spesielt!
Første dagen vi var der dro alle sammen - 50 studenter totalt - på en busstur rundt på øyen. Vi var på hovedøyen btw kor hovedstaden Honululu også befinner seg. Vi fikk sett masse fine steder, med fjell, daler og strender, masse strender. Det gjorde meg stor glede med alle fjellene som eg heller ikkje har sett siden eg var i Norge! Vertsfamilien tar meg ikkje så veldig mange plasser, mest camping i nærmiljøet, kor det e ikkje mye nytt å se. På bussturen fikk vi og vært innom nøtteplantasje, og ananasplantasje. Kor eg fikk smakt på begge! Elsker fersk ananas, noe av det beste!
Etter det fikk vi mye fritid, og det var tid til å shoppe og dra på stranden, solnedgangen der var noe av det fineste eg har sett noen steder. Til og med finere enn den vi ser utenfor stuevinduet vårt hjemme i norge på varme sommerkvelder!

Dag to var vi på fottur opp et vulkankrater! Det var et gammelt et, så det var vegetasjon inni der, men det var litt stilig, for du kunne lett se at det var et krater, på toppen var det og en nydelig utsikt over havet og hovedstaden honolulu!
Dette var unnagjort til klokken var 10 på morningen. Så resten av dagen var det stranden, og shopping! Tror faktisk de to tingene inngikk i hver eneste dag der! Men så e det jo så gøyt og då og deilig å ligge i solen på stranden eller bade!:) Denne dagen tok og vi på oss surfing! Helt klart noe av det gøyeste eg har vært med på! Det e helt flatt, og så kommer det en bølge åsså rir du bølgen innover mot land! Føles så sykt deilig!:) Og det e så gøyt, og lettere enn eg hadde tenkt meg på forhånd!

Tredje dagen var vi oppe noe helt sykt tidlig for å dra til Pearl Harbor! Tror det var rundt fem på morningen tror eg. Det gjorde et stort inntrykk på meg, bare å være der det flyangrepet tok plass for så mange år siden kor så mange døde! Vi fikk først se en film, og så dro vi ut i båt til USS Arizona memorial, som e et lite hus som står på skipet med navnet USS Arizona som ble senket av japanerne i 1941. Dette skipet har ligget helt urørt siden då og inni skipet under vann ligger fremdeles likene til over tusen personer, og fremdeles så lekker det olje fra skipet, noe vi lett kunne se i det klare vannet! Etter dette dro vi tilbake til hotellet for nok en dag med stranden! Denne dagen oppdaget eg også de to nydelige sandvolleyballbanene som var nede på stranden der. Fikk spilt litt sammen med Silje, en utvekslingsstudent fra Stavanger som også har spilt volleyball i Norge.

Fjerden dagen var første dagen vi fikk sove lenge, trengte ikkje å være oppe før klokken var halv elleve! Og å skulle vi ut å seile på katamaran. Og for de som ikkje vet det e det en sønn seilbåt med to båter liksom og med et sånt nett i mellom! Det var veldig artig, å vi fikk og lov å stoppe midt utpå der å bade! Veldig artig, syns hvertfall eg! Seinare den dagen gikk på den tradisjonelle luau'en (vet ikkje kosn du staver det) med hula dansende damer og menn og grille gris under bakken å eg vet ikkje ka! men det var interessant, veldig interessant! Det var det vi gjorde den kvelden liksom.
Så neste dag var det tid for snorkling! Det e noe av det beste eg har vært med på! Eg svømte sammen med fisker, store og små å eg var en meter fra å røre en skipadde to ganger! Å eg var skremt til døden av en middels stor hai som kom faretruende nærme, men de folkene der sa at de ikkje ville gjort deg noe vondt! Men eg ble no litt skremt eg då uansett. Fikk tatt masse fine bilder og av alle tingene eg så med mitt nyinnkjøpte undervannskamera!:) Resten av dagen ble det bading og soling på stranden! For et liv:) Allerede då hadde eg merket kor ekstremt brun eg hadde blitt:D

Torsdagen, og den siste fulle dagen på Hawaii hadde vi ingenting planlagt, å derfor ble hele dagen brukt på stranden! Det ble fryktelig mye volleyballspilling.. Men ikkje en gang litt nærme noen av de maratondagene vi har hatt på sandvolleyen nede i kjøkkelvik:P
Eg tror det var denne dagen her eg la grunnlaget for den ekstreme fargen eg fikk i løpet av uken! tror aldri eg har vært så brun før! Du skal se skille eg har fra magen til der shortsen har dekket til:)!!!!
På den syvende dagen var det desverre på tide å si hadebra til alle sammen, både litt gamle venner og helt nye venner! Nok en gang var det selvfølgelig kjempehardt.. håpar aldri noen kommer til å måtte gjennomgå det samme! Dette e kjempegode venner for livet men som du sannsynligvis aldri kommer til å se igjen! Det e definitivt en av ulempene av å være utvekslingsstudent! Både i Boston, her i staten (har forresten ikkje sagt hade her endo men det skjer om 3 måneder) og når eg var på hawaii, har eg måttet kanskje for alltid sagt hade til utrolig flotte mennesker eg har det utrolig morro sammen med! Det e nesten litt ondt gjort av selskapene sånn som de gjør det, med sette oss sammen sånn som det å så skille oss fra hverandre som om vi var leker! Men eg klarer meg, heldigvis e noen av de beste vennenene mine enten fra norge eller andre steder i europa som det e lett å komme i kontakt med igjen i motsetning til folk fra asia eller sør amerika som lever i en helt annen verden på den andre siden av kloden..
Men uansett, det var en tur eg for alltid kommer til å huske. Plassen, folkene, opplevelsene! Kommer eg aldri til å glemme!

Tilkbake i south dakota, som eg sa så går det ikkje så altfor bra, meg å familien går ikkje så veldig bra overens.. Eneste eg har å lene meg til e vennene mine, spesielt utvekslings vennene mine. De forstår meg lettere, i motsetning til amerikanerne som for det meste e overfladiske venner! Har noen som eg faktisk føler bryr seg om meg og som eg faktisk kan kalle venner! Også e det de som bare e der for eg vet ikkje koffor! Men eg holdar meg fast, og tenker ikkje på å reise hjem for tidlig! Eg har heldigvis noe å se fram til! Mamma, Pappa, Lina og Anna kommer jo om 11 dager no, neste fredag! Gleder meg noe helt enormt.. Eneste som kan bli litt skummelt blir å si hade igjen til de når de drar hjem mens eg har 2 måneder til med amerika! Har en følelse at det blir breakdown når eg e vant til norsk igjen også drar de fra meg igjen. Akkurat som den følelsen eg hadde etter Hawaii! Men eg har godt mot, å i dag så begynte eg med friidrett, som skal holde meg opptatt resten av tiden min her så det blir lettere å holde meg aktiv!

Vel det var alt for denne gang. Vet ikkje om det e et tomt publikum eg skriver for no, men hvis folk kommer innom her så lover eg mer framover altså! Stor klem fra Einar til alle sammen!<3